Maur er noen forunderlige og fascinerende insekter. De sover aldri, er i virksomhet hele døgnet og faller alltid til høyre side når de dør. Bare det gjør det interessant å dykke dypere ned i deres liv og levnet. Her skal de lære oss mer om teamutvikling og teamarbeid.
Maursamfunnets gjennomførte organisering har helt fra oldtiden vakt interesse og beundring, og mange har opp gjennom tiden tillagt maurene høy intelligens. Det er godt mulig når vi ser på deres vel utviklede hoder, deres koordinerte og smidige kroppsbevegelser og deres høytscorende sosiale evner. Men dette er aldri blitt påvist, og mest sannsynlig skjer maurenes handlinger for det meste på grunnlag av nedarvede instinkter. Men det gjør ikke disse små skapningene mindre spennende og fascinerende. Ikke rart at den vise kong Salomo skrev: ”Gå til mauren du late, se dens veier og bli vis.” (Ordspr 6:6)
Teamwork finnes overalt i dyreriket. Men ingen arter overgår mauren. De har den mest kollektive livsformen som er registrert blant skapningene på jorden. Maur danner kolonier som varierer i størrelse fra noen få dusin individer til kjempestore kolonier som inneholder millioner av individer og strekker seg over store områder. Maur som tilhører samme koloni jobber tett sammen og vil aldri kjempe mot hverandre. Felles beste for kolonien er alltid av overordnet betydning.
Mauren lever i ekstremt ordnede samfunn med tydelig arbeidsfordeling, og de ulike kolonier er veldig godt organisert der hver maur tilhører en mindre gruppe som oppfyller helt spesifikke roller i kolonien. Grupper av såkalte arbeidere spesialiserer seg, for lengre tid, på bestemte arbeidsoppgaver som innsamling av byggemateriale, matsanking, yngelpleie og transport av yngel eller gruppemedlemmer i forbindelse med flytting til andre tuer m.m.
Det er mange maurfamilier, og innenfor de forskjellige familier har vi ulike sorter. Arbeidsmaur er den vanligste sorten, og disse kan igjen deles inn i ulike kategorier, som patruljemaur, soldatmaur og fórmaur. Alle disse har spesifikke og helt forskjellige oppgaver i maursamfunnet. Patruljemauren vokter koloniens revir og er på post døgnet rundt som en skikkelig gardevakt. Soldatmauren er den som tar kampen opp imot inntrengere, spesielt dronningsranere, og kjemper med livet som innsats. Fórmaur er de som tar seg av å sanke mat inn til koloniens beboere og er på jakt etter føde tidlig og sent og kan gå lange avstander for å utføre sine innsamlingsprosjekt.
Det nære samholdet i kolonien styrkes gjennom jevnlig utveksling av føden slik at den kan bli fordelt til alle. Også på andre måter hjelper de hverandre. Faktisk er de ganske hjelpeløse alene og fungerer mye bedre som en helhet enn som separate enheter.
Maurene ”lever og ånder for” sin monark, dronningen. Hun er mye større enn de andre, selv om visse vandremaur kan bli ganske store. Dronningmauren er koloniens ubestridte sentrum og ”livsnerve” og bærer navnet sitt med rette; hun er fullstendig overlegen og opphøyd over alle de andre – både i rettigheter, størrelse og alder og blir tjent av alle de andre.
Hva kan vi lære av mauren? Vi kan lære mange ting, som samhold, arbeidsmoral, samhandling, oppgavefordeling, matfordeling og ressursforvaltning, men i denne sammenheng først og fremst maurens organisering og deres dronningfokus. Ingen lever for seg selv og ingen overlates til seg selv. Alle er sammen, og alle er sammen om alt. Alt utføres etter en overordnet plantegning – for å tale menneskelig, et felles arbeidsmønster. Alle er på ulike måter involvert i arbeidet og lenker sine oppgaver sammen med de andre på en overbevisende og forbilledlig måte.
Vi trenger å lære av mauren å stå sammen, og ikke å leve for oss selv, men for hverandre – for de andre. Vi trenger å lære å følge arbeidstegningen tettere, koordinere oppgavene best mulig slik at det vi gjør ”samvirker til det gode”, som apostelen minner oss om. Det handler om ”å spille de andre gode”, for å bruke et uttrykk av fotballtrener Nils Arne Eggen, og få dem til å blomstre. Derfor er samhandling, koordinering, og oppgavefordeling, differensiering, viktige nøkler for å finne fram til et mest mulig samkjørt lag og en mer enhetlig tenkning og praksis.
Og over alt dette skal vi inspireres av mauren til å leve og kjempe for vår monark, Kongen med stor K, og gjøre alt som står i vår makt for at hans navn og opphøyde posisjon ikke skal rokkes og at han forblir det ubestridte sentrum og livsnerve i våre små og store fellesskap. Som mauren ønsker vi ”å leve og ånde” for Monarken vår og om nødvendig legge våre liv for Ham.