Han visste ikke hvor lenge han orket dette mer…
Han hadde sagt ja til eldstekallet etter lang betenkningstid. Var lenge i tvil, siden han ikke anså seg for å være den typiske eldstekandidaten. Hans glede var bønn, og han brukte så mye tid han kunne til å være med i menighetens ulike bønneaktiviteter og til å oppmuntre andre til bønn. Det var nok av sistnevnte grunn at noen hadde satt ham på forslagslista som ny eldste.
Ordets og bønnens tjeneste var det han hadde sagt ja til. Og gledet seg til. Nå hadde tre års eldstetjeneste gått, og han var ganske desillusjonert. Det ble lite plass til bønn og Guds ord og mye plass til alt annet. Virksomheten måtte planlegges, søknadsfrister overholdes, brev besvares, saker drøftes. Alt viktig, men ingenting av det kunne defineres som ”viktigst”. Når han foreslo tid til bønn, var alle i rådet enige, men som regel smuldret bønnetiden bort mellom alle de viktige sakene. Det mest paradoksale var at han som brant for bønn, selv fikk mindre tid til bønn nå – både for seg selv og i menigheten. Han hadde tidlig måttet si ifra seg ansvaret for bønnetjenesten siden oppgavene i eldsterådet krevde såpass mye tid og krefter av ham.
Var det dette han hadde sagt ja til? Var det ikke bønn som var hans kall? Var det ikke mulig å differensiere oppgavene i rådet slik at hver enkelt kunne få leve ut sitt kall i større grad? Han visste jo godt at en av de andre brødrene bar på et forkynnerkall, men slapp sjelden til i menigheten siden pastoren tok hånd om nesten all forkynnelse. En annen var en erfaren sjelesørger, som ble mye brukt i andre sammenhenger, men som ikke hadde blitt løftet fram og gitt noen ordnet tjeneste i menigheten.
Skulle alle i et eldsteråd gjøre nøyaktig det samme? Var det ikke meningen å jobbe tett sammen som et team – der hver enkelt fikk gjøre mest av det vedkommende brant mest for og var best på? Eller hadde han misforstått så fullstendig…?
Samtale- og arbeidsoppgave:
- Hvordan ville du som medleder i menigheten bidratt med å bygge inn en sunn og slitesterk teamkultur i fellesskapet?
- Hvordan skal vi tenke om variasjon og balanse mellom gaver i et styre/råd?
- Hva er lurt å gjøre når en kjenner at en er på feil plass tjenestemessig eller ikke blir brukt på en god måte?
- Hvordan kan gaver oppdages og elskes fram?