av Ingrid Halvorsen Heskje
De fleste en får med i teamarbeid i våre menigheter, er frivillige medarbeidere. Det er viktig å investere positivt i dem og behandle dem med respekt og verdighet. Her er tre verdier som vi hele tiden må måle vår ”personalforvaltning” på:
> SETT PRIS PÅ MEG – IKKE BRUK MEG!
Frivillige medarbeidere som velger å bruke sine talenter og ressurser i vårt arbeid, ønsker vi å behandle med respekt. For at de frivillige ikke skal føle seg brukt – og enda verre, misbrukt – må ledere på alle nivå være seg bevisst at alle frivillige medarbeidere trenger å bli sett og hørt. De trenger å bli satt pris på og få oppleve at de betyr noe, ikke bare på grunn av tjenesten de utfører.
Jesus er modellen. Vi ser hvor ofte han i møte med ulike mennesker minner dem om deres verdi. Hans første møte med fiskeren Simon Peter og tolleren Matteus er to gode eksempler. I den kjente historien om Maria og Marta kan vi også hente ut det poenget at mennesket er mer verdt enn den jobben de får gjort.
Ledere kan få medarbeiderne til å føle seg verdsatt på mange måter, blant annet ved å:
- Takke, støtte og oppmuntre dem mye.
- Feire milepæler sammen med dem. (NB: Det er verd å legge arbeid ned i dette!)
- Ha perioder hvor en har fokus på takke dem på gudstjenestene, i nyhetsbrev, på nettsiden eller på andre arenaer det er naturlig.
”Derfor, mine kjære søsken, stå faste og urokkelige, og gjør stadig fremgang i Herrens gjerning. Dere vet jo at deres arbeid i Herren ikke er forgjeves”. (1 Kor 15:58)
Hvis dette ordet skal oppfylles på våre frivillige medarbeidere, da må de jevnlig bli fortalt at de selv, og det de gjør, er høyt verdsatt! Her kommer hyrdefunksjonen i lederteamet inn. Dette fokuset på personlig utvikling og åndelig modning vil være hovedansvaret til en slik person.
> GI MEG ET FELLESSKAP – IKKE IGNORER MEG!
Hvis folk trives og føler at de er en del av et fellesskap vil de forbli i tjenesten. Frivillige, på samme måte som ansatte, ønsker å bli kjent med dem de tjener sammen med, og de ønske at folk skal bli kjent med dem. Ingen ønsker å være anonym og enda mindre å bli ignorert og isolert.
Å få et godt felleskap blant våre frivillige medarbeidere skjer ikke av seg selv. Det må legges tilrette for det. Det må organiseres. I Willow Creeks Promiseland har de for eksempel noe de kaller VIP tid, der lederne møtes 15- 20 min før barna kommer:
VIP-TID
V står for Visjon. Her blir arbeiderne minnet på hvor viktig den jobben de gjør er, og hvor sentral deres rolle er for å formidle Jesus til barna.
I står for Informasjon. Den siste nødvendige informasjon gis, som oppgavefordeling, forandringer og andre viktige beskjeder.
P står for Praise (Bønn). Da deler alle bønneemner med hverandre og ber sammen for det de nå skal stå sammen om.
> VERDSETT MEG – IKKE TA MEG FOR GITT!
De frivillige medarbeiderne trenger tilbakemeldinger og nye utfordringer, ellers stagnerer de. Vi må ikke bare være fornøyd med at de er på plass i tjenesteteamet og møter opp. Igjen er Jesus modellen. Han utfordret mennesker rundt seg til å ta nye trosskritt, som når Peter ble kalt ut av fiskebåten for å gå på vannet. Eller når disiplene ble bedt om å bespise en folkeskare på mange tusen med bare en nistepakke fra en gutt.
Hele tiden utfordret Jesus sine medarbeidere til nye oppdrag. Ved slik å investere i vanlige mennesker, forandret han deres livsretning og livsinnhold slik at de kunne være med på å forandre andres liv. I tre år hjalp han dem til å vokse på forskjellige måter. De ble verdsatt og fikk ta imot betingelsesløs kjærlighet. Jesus visste når og hvem han skulle kalle til oppbrudd og etterfølgelse, for han så potensialet i menneskene rundt seg.
Tre egenskaper hos ledere:
- Vise kjærlighet. Vi må ha et hjerte for enkeltpersonene. Som ledere ”treffer” vi noen bedre enn andre; det handler om matchende utrustning og personlig kjemi. Da er det viktig å fordele lederansvaret og oppgavene deretter, slik at alle vi leder opplever seg akseptert og bekreftet og kjenner på frihet til å være seg selv.
- Sette grenser. Barn og unge trenger ledere som setter grenser for hva som er greit og hva som ikke er det. Dette skaper trygghet, og selv om det ikke alltid er populært, er det utrolig viktig at vi er enige om hvor grensene går i et arbeidsfellesskap. Dette gjelder arbeidsformer, tidsbruk, omgangstone og oppgave- og ansvarsfordeling med mer. Det er viktig å formidle disse rammene på en god måte til den enkelte.
- Gi ansvar og bygge mestringsfølelse. Som ledere må ikke bli så begeistret over at barn og unge blir med i arbeidet at vi – sammen med foreldrene – legger for mye til rette, at vi legger alt rett i fanget på dem. Hvis de bare kan ”cruise” inn, leke og ha det gøy og la de voksne gjør resten og rydde etterpå, så lærer de ingen ting og vokser heller ikke på det. Derfor er det viktig for barns og unges mestringsfølelse at de har ledere og voksne som gir ansvar og forventer noe. Det kan være å spille et instrument, stå i kiosk, styre lyd og lys. For noen som er ekstra urolige – eller svært forsiktige, kan faste oppgaver være veldig nyttige.
”JEG ER EN FRIVILLIG MEDARBEIDER I TEAM…:
- vis meg TILLIT
- gi meg ANERKJENNELSE
- DELEGER oppgaver til meg
- gi meg TILBAKEMELDING
- la meg få mulighet til å INVOLVERE meg
- jeg trenger å føle TILHØRIGHET
- gi meg passe store UTFORDRINGER
- jeg må forstå HVORFOR (RELEVANS)
- jeg trenger å FORSTÅ SAMMENHENGENE
- jeg trenger selv å ha TILLIT til ledelsen og visjonen
TAKK – DA VIL JEG TJENE I DITT TEAM – LENGE!”