Jan Rettedal
Etter modell fra de store forbildene i GT, men mest fra Jesus og apostelen Paulus i Det nye testamentet, satte jeg sammen frivillige team gjennom et par tiår i Frikirken. Over 200 team har jeg hatt gleden av å ha med meg rundt om i ulike menigheter og fellesskap innenfor og utenfor vår sammenheng.
OVERRASKELSEN
Mine erfaringer med team, teambygging, teamutvikling, teamprosesser, teamledelse og teamarbeid er mange og rike. Kanskje den aller største, positive overraskelsen jeg har gjort, er at helt vanlige mennesker som kommer sammen med en felles visjon og et felles ønske om å tjene Gud sammen, kan bli ekstremt gode sammen. Og mye bedre enn en gruppe ”spesialister”, som ofte samtidig er sterke individualister. Ingen trenger å være spesielt flinke eller spesielt frimodige eller spesielt åndelig modne, men med et avklart lederskap, tydelig definerte oppgaver og den nødvendige støtte og veiledning, kan et team bli det vakreste, finstilte maskineri når Den hellige ånd plusser på med sin olje. Noen av de best fungerende team jeg har fått lede, har vært sammensatt av folk uten masse faglig kompetanse, uten lang kristen fartstid og uten påtagelig og rik tjenesteutrustning. De har bare sagt ja til å tjene og stilt seg til disposisjon. Og de er villige til å lære og la seg lede.
STØRRELSE & FUNKSJON
Størrelsen på teamene var veldig forskjellige, fra to stykker til over tjue, men de fleste hadde mellom fem og åtte deltakere. Dette var en ideell størrelse på denne form for kortsiktige aksjonsteam. Bønneteam kan med fordel være mindre. Da jeg ved en anledning hadde med meg 21 stykker, sammensatt av en dramagruppe på seks, et lovsangsband på åtte og et bønne- og vitneteam på sju, skjønte jeg hvorfor Mesteren stoppet med tolv. Det ble mer som en leirskole enn teamvirksomhet. Ulike typer team vil nødvendigvis kreve ulik størrelse.
Jeg fikk med meg folk fra hele landet og fra alle slags menighetssammenhenger. Noen inviterte jeg, men de fleste spurte selv om å få være med. Siden varigheten av teamene var ganske kort, var det viktig å vite noe om hver enkelt før teamet skulle settes sammen, slik at vi kunne gjøre den jobben vi skulle utføre så godt som mulig. Og det var viktig ved selvsyn å fange opp de ulike deltakernes styrke og svakhet og gi oppgaver som svarte mest mulig til de enkeltes gaver. Noen ganger lyktes dette over all forventning, og et ”dreamteam” sto fram. Andre ganger klarte jeg ikke å sveise sammen et godt arbeidslag – til både min og deres frustrasjon, men de fleste gangene fungerte teamene rimelig godt om ikke alltid optimalt.
FORM & STRUKTUR
Min praksis var alltid straks å utnevne en NK, en nestkommanderende, en som kunne dele ansvar med meg og som kunne overta om jeg ble opptatt eller syk. Dette opplevde jeg som helt avgjørende for å kunne bygge og lede team på en trygg og forutsigbar måte. Det å la gode lederemner få gå ved siden av meg, var også den beste måten å utvikle dem på.
Jeg prøvde i tillegg bevisst å få til en spredning i alder, slik at vi fikk en generasjonsprofil på teamene. Ungdomsteam visste jeg at Ungdom i Oppdrag (UiO) og Operasjon Mobilisering (OM) og andre var gode på. Min filosofi, derimot, var å skape ”menighetsteam”, det vil si en modellerende miniutgave av de menighetene vi skulle besøke, slik at både pensjonistene småbarnsforeldrene, ungdommene og de middelaldrende kunne identifisere seg med oss og samtidig få noen å strekke seg mot. Få ting i tjenesten gjorde meg så takknemlig og glad som når dette fungerte godt, og ingenting frustrerte meg mer enn når vi ikke fikk det til.
Siden vi skulle jobbe ganske intenst over relativt kort tid med mange forskjellige oppgaver, favoriserte denne type teamtjeneste dem som lett snur seg rundt og som uredd kaster seg inn i nye prosjekt i. Naturlig nok. De som trenger mer tid til å bli trygge og til å finne sin plass i et arbeidslag, slet noe mer med å henge med i svingene på slike hektiske korttidsteam. Team av noe lengre varighet vil passe bedre for disse. Og for noen vil utadrettede team være det store, mens det for andre er mer menighetsrelaterte team som treffer deres gaver og personlighet. Siden mange av mine team skulle operere både i institusjoner (fengsler, skoler, barnehager, pleie- og aldershjem), på hjemmebesøk (til syke, eldre og trengende), på gata (evangelisering og husbesøk) og i menighetens ulike avdelinger og aldersklasser, så sier det seg selv at kreativitet og fleksibilitet er nøkkelord for mye av denne tjenesten. I andre team, som langsiktige bønne- og misjonsteam, er ikke dette så viktige egenskaper; der handler det mye mer om fokus, trofasthet og selvdisiplin. I alle teamvarianter er nøkkelordet overgivelse.
TEAMREGLER
Helt fra begynnelsen satte jeg opp en liste på ti teamregler, inspirert av de mange bibelske modellene. For lettere å huske dem, kalte g dem ”de ti bud for teamtjeneste”. Disse var: 1. La lederen få være leder. 2. Finn din plass i teamet. 3. Bli ett med visjonen. 4. Spill de andre gode. 5 Se muligheter der andre ser problemer. 6. Gå en ekstra runde når det trengs. 7. Sett aldri de andre i stikken. 8. Del æren med de andre. 9. Strekk deg gjennom nye utfordringer. 10. Skap fest rundt deg! (se ”De 10 bud for teamarbeid”)
Noen har færre, mens andre igjen har flere teamregler. John C. Maxwell lister I sin bok, med samme tittel, opp ”De 17 ubestridelige lovene om teamwork” (Hermon Forlag, 2003).* Mengden på slike lover er ikke vesentlig, men det viktige er at de dekker alle de sentrale sider ved det å bygge og utvikle gode arbeidslag, kortvarige som lengre.
Rekkefølgen på mine teamregler var ikke uvesentlig. Spesielt når jeg studerte nærmere måten Jesus og Paulus arbeidet sammen med andre på, vokste denne prioriteringen fram. Å anerkjenne lederen, er «inngangsbilletten» for deres medarbeidere. Å finne sin plass i teamet så fort som mulig og gjøre seg kjent og fortrolig med visjonen, fulgte deretter. Da kom de andre «budene» nærmest av seg selv: å spille de andre gode, å se muligheter der andre så problemer, å gå en ekstra runde der det trengtes, å aldri sette de andre i stikken, å alltid dele æren med de andre, å stadig strekke seg gjennom nye utfordringer og å være flink til å skape fest og feire delseirer.
Ut fra denne listen stilte jeg i alle år 3 spørsmål til alle som «luktet på» min teamtjeneste – som nevnt tidligere:
1. Elsker du Jesus, så langt du kjenner ditt eget hjerte? (Jesu «ordinasjonsspørsmål» til Peter, Jh 21:15ff)
2. Er du villig til å tjene den menigheten vi kommer til med Kristi sinn, uansett hva som vil møte deg der (Fil 2:1ff)?
3. Anerkjenner du mitt lederskap som teamleder?
Kunne den enkelte svare et helhjertet JA på disse tre spørsmålene fikk de bli med – uansett alder, uansett sosial status, uansett kompetanse, uansett åndelig modenhet og uansett hvilken menighetssammenheng de tilhørte. Og disse kriteriene viste seg å være mer enn god nok kvalitetssikring!
Vi er altså kalt til teambygging, til å spille på lag og til å spille hverandre gode på dette laget. Det ser vi også tydelig i Paulus’ sin undervisning til de hellige i Efesos – og til oss: «Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.» (v 16) – På alle nivå i menigheten, fra søndagsskoleledere til eldsteråd, er kallet det samme: Å befeste alle troendes posisjon i Kristus og utruste dem til tjeneste.
*Både mine ti bud for teamtjeneste og andre, og enda kortere, oversikter, dekker det meste av innholdet i disse 17 lovene, samlet i de fem spørsmålene: 1. Hva vi skal gjøre? 2. Hvordan det skal gjøres? 3. Hvem som skal gjøre hva? 4. Hvem som skal lede arbeidet? Og 5. Hvordan skal arbeidet kvalitetssikres?
UTVIKLINGSPOTENSIALE
Til det trengs teamarbeid. Og til teambygging trengs en strategi og gode verktøy. Det skal vi se nærmere på i fortsettelsen. Men først litt mer bakgrunnsstoff: I over førti år har jeg vært engasjert i ulike typer forsamlinger og menigheter både som lønnet og frivillig. Jeg har hatt oppdrag i menigheter i Den norske kirke, i ulike frikirkelige sammenhenger, i KFUK/M og forsamlinger knyttet til de store misjonsorganisasjonene. Det er et fantastisk arbeid som legges ned i de ulike sammenhenger, og mange ildsjeler gjør en formidabel innsats.
Men på ett område er utviklings- og forbedringspotensialet ganske stort, og det er på samhandling. Altså teamarbeid. Overraskende mange fellesskap er dysfunksjonelle, fordi store deler av arbeidet blir drevet uten en bevisst teamutviklingsstrategi. Det fører til ledere som gjør for mye – for lenge, og de gjør i tillegg feil ting, fordi de verken har naturlige evner til oppgavene eller er nådegaveutrustet for dem. Derfor vil de sjelden eie den rette motivasjon for arbeidet. Altså feil, feil, feil hele veien. Veldig mange sliter seg ut fordi de blir stående alene om de tunge takene og de lange løpene og får ikke den støtten og hjelpen de trenger. At noen assisterer dem ved gitte anledninger, er selvsagt nyttig, men ikke nok. Når det i tillegg ikke er bygd inn en kultur for rekruttering, så blir det ofte dårlige «overganger» fra en leder til en ny – noe som lett medfører at arbeidet må innstilles for en periode eller mer permanent. Det blir, for å bruke bibelske termer på det, i for liten grad utviklet en kultur for «å gjøre disipler». Dette gjør at gaver ikke oppdages og at de som til enhver tid bekler de ulike tjenester i fellesskapet slett ikke trenger å være utrustet til det de gjør og ofte heller ikke er det. Det igjen fører til at fellesskapene «spiser» sine ledere, fordi disse mangler den nødvendige spisskompetanse og ofte også motivasjon eller begge deler.
Derfor roper det kristne fellesskapet på en bevisst strategi for teamutvikling. Det gjelder på alle nivåer i våre forsamlinger og menigheter. Alt arbeid, både det som er rettet inn mot barn, som unge og voksne, både det kortsiktige og langsiktige, vil tjene på å utvikle gode og funksjonelle team. Det har vi satt oss fore å gjøre noe med. Vi vil prøve å utvikle et enkelt, men godt verktøy for teamutvikling for ledere på alle nivå i menighetene.
OPPSUMMERING:
Hvem. Teamutvikling og teamarbeid er aktuelt for alle i en menighet! Alle trenger å lære samarbeidets kunst, fra de yngste til de eldste. Men spesielt ledere på ulike nivå trenger å bevisstgjøre seg på fordelene ved samarbeid og lagspill.
Hva. Det handler om å bygge inn en kultur der vi gjør tingene sammen! De ulike arbeidslag kan være forskjellige i oppbygning og arbeidsform, de utfører ulike oppgaver og vil variere både i størrelse, mandat og virketid, men det som er felles for dem alle, er samhandlingen.
Hvor. Dette handler om team i og ut fra menigheten, team der vi bygger fellesskapet innad og styrker enheten, og team der vi sammen går ut for å virkeliggjøre menighetens diakonale og misjonale kall.
Hvorfor. Fordi det ikke er noen annen vei hvis vi ønsker å følge den bibelske veiledning for tjeneste og menighetsarbeid. Team er Guds ”oppfinnelse”, og alt i hans rike handler om ”å gjøre det sammen” med ham og hverandre, minst to og to.
Hvordan. Teammodellene er mange og varierte, også de bibelske, så her handler det om å finne den mest funksjonelle måten å gjøre dette på i deres menighetssammenheng. Bare vår manglende fantasi setter begrensninger her.