Teamarbeid kan by på store utfordringer, men det å stå alene byr på større. Selv om et team er godt samkjørt kan de møte oppgaver som de ikke er forberedt på og trent for.
Hva gjør et topptrent team når de utfører et oppdrag helt etter planen og nærmer seg en suksessfull avslutning – og alt plutselig låser seg og ingen fasit finnes?
Da tvinges vi til å tenke ”utenfor boksen” og våge å handle utradisjonelt og noen ganger ganske dristig. Teamet må improvisere, og slik improvisasjon kan bli kunst – som i følgende eksempel, fortalt av Donald Miller i boka ”Blue like jazz”: En gruppe elitesoldater fra den amerikanske marine utførte en topp hemmelig operasjon og var i ferd med å befri ”gisler fra en bygning i en av verdens mørke avkroker.
Teamet fløy inn med helikopter, tok seg fram til det avsondrede området og stormet inn i rommet der gislene hadde vært holdt fanget i flere måneder. Rommet var skittent og mørkt. Gislene satt sammenkrøket i et hjørne, stive av skrekk. Da marinejegerne kom inn i rommet, hørte de gislene gispe. De sto ved døra og ropte til fangene, sa til dem at de var venner og amerikanere. Marinejegerne ba gislene om å følge med dem, men gislene ville ikke. De satt der på gulvet og holdt seg for øynene av frykt. De kunne ikke tenke rasjonelt og trodde ikke at redningsmennene deres virkelig var amerikanere.
Marinejegerne sto der og visste ikke hva de skulle gjøre. Tiden var knapp og de kunne umulig bære alle ut. Da skjer det. Da skjer det uventede. Da skapes det improvisasjonskunst. En av marinejegerne la fra seg våpenet sitt, tok av seg hjelmen og satte seg tett inntil gislene, så nær at han var borti dem med kroppen sin. Han la ansiktet i mykere folder og la armen sin rundt dem. Han prøvde å vise dem at han var en av dem. Ingen av fangevokterne ville ha gjort dette. Han ble sittende litt, til en av gislene begynte å gløtte på ham gjennom fingrene og til slutt møtte øynene hans. Marinejegeren hvisket at de var amerikanere, og at de var der for å befri dem. Vil dere følge med oss? spurte han. Den modige og smarte soldaten reiste seg så opp og en av gislene gjorde det samme, så enda en, til alle var villige til å gå. Historien endte med at alle gislene kom i sikkerhet på et amerikansk hangarskip.
Et samlet team, helikopterførerne inkludert, var avhengig av at noen improviserte når den nøye planlagte operasjonen holdt på å mislykkes. Dette samspillet mellom god planlegging og avklarte arbeidsprosedyrer på den ene siden og evnen til å gjøre nødvendige forandringer og forbedringer underveis er nøkkelen til vellykket teamarbeid. Dessuten lærer denne fortellingen oss hvor viktig det er at den enkelte i teamet tør å gjøre seg hudløs og sårbar til beste for teamet og de oppgavene det er satt til.
I tillegg er dette eksemplet fra Donald Millers bok et fantastisk bilde på hva teologene kaller ”inkarnasjonens under”, på den dristige og uventede redningsoperasjonen Jesus utførte for å berge oss fra vårt fangenskap og føre oss ut i frihet. Og den illustrerer på en vakker måte hvordan vi som Jesu disipler kalles til å følge i vår Mesters fotspor og oppsøke de forkomne, bøye oss ned til dem, berøre dem med kjærlighet og respekt og hjelpe dem ut i frihet og gjenopprettelse.