Å finne de rette personene til de ulike oppgaver og tjenester er ingen lett oppgave, men uhyre viktig. Det er her Jetromodellen kommer inn i bildet. Den er gammel, enkel og effektiv. Vi leser Jetros ord til sin svigersønn, Moses:
«Velg deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning! Sett dem til førere for folket, noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti. De skal skifte rett mellom folk til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de avgjøre selv. Slik skal du lette byrden for deg og la dem bære den sammen med deg. Gjør du dette, og vil Gud det så, kan du holde ut, og da kan alt folket her vende hjem i fred.» (2 Mos 18:21-23)
Denne modellen er like genial som den er enkel. På dette knippet setninger kan vi feste fem sentrale nøkler (= testspørsmål) for teamarbeid:
- Hva skal gjøres?
- Hvordan skal det gjøres?
- Hvem skal gjøre hva?
- Hvem skal lede arbeidet?
- Hvordan skal arbeidet kvalitetssikres?
Kvalitetssikring forutsetter at det tas stikkprøver underveis i prosessen og at det settes delmål som kan sjekkes og etterprøves. Dette for å se at både progresjon og kvalitet ivaretas under hele arbeidet fra A til Å.
Indirekte skjuler det seg mange honnørord i denne bibelteksten angående teamarbeid, som differensiering, kompetanse, rasjonalisering, kapasitet, delegering og ansvar. Jetros råd overfor sin svigersønn kan nemlig også oppsummeres slik:
- Vi utfører ulike oppgaver (= differensiering), 2. Vi gjør det vi er best på (= spisskompetanse), 3. Vi forenkler oppgavene ved å jobbe sammen (= rasjonalisering), 4. Vi arbeider ut fra yteevne (= kapasitet) og 5. Vi samarbeider under en strukturert ledelse (= delegering). 6. Vi har en tydelig leder over oss (= ansvar)
Resultatet er gitt: Slik skal du lette byrden for deg selv og la dem bære den sammen med deg. Gjør du dette, og vil Gud det så, kan du holde ut, og da kan alt folket her vende hjem i fred.
Mentoren og motivatoren Jetro
Han begynner med å rekognosere. Han bruker øyne og ører for å danne seg et så godt bilde som mulig av situasjonen. Der starter all god (om)organisering. Så tar han direkte kontakt med lederen. Det er det neste. Han beskriver det bildet han har dannet seg og kommer med innspill til gode endringer – ikke påbud, men forslag. Og han angir et mulig resultat hvis Moses setter tiltakene ut i livet.
Kompetanse
«Velg deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning!» Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Enten arbeidsgruppa er stor eller liten, så trengs det forskjellige mennesker med ulik kompetanse til å utføre de forefallende oppgaver. Og ved at folk blir satt til det de er best til, så er sjansene for å lykkes enda bedre.
Differensiering
«Sett dem til førere for folket, noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti.» Noen er flinke med de store massene, andre er dyktigst i små grupper. Noen liker å snakke, andre å skrive, andre igjen å gjøre praktiske oppgaver. Noen er teknisk kompetente, andre er sosialt begavede. En leders oppgave blir å finne de rette personene til de ulike oppgavene.
Delegering
«De skal skifte rett mellom folk til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de avgjøre selv.» Strukturert ledelse er helt avgjørende for et sunt arbeidsmiljø. Ved å fordele oppgavene på flere, vil arbeidsmengden og «trykket» bli mindre på lederen eller de få «Tordenskjoldsoldatene». Arbeidet vil gå lettere, og det vil bli mindre slitasje i teamets ulike ledd.
Kapasitet
«Slik skal du lette byrden for deg og la dem bære den sammen med deg. Gjør du dette, og vil Gud det så, kan du holde ut, og da kan alt folket her vende hjem i fred.» Ingen er overmennesker, heller ikke tydelige og gode ledere. Vi må lære oss å kjenne vår yteevne og respektere den. Alle har vi våre begrensninger, men ved å samarbeide kan vi skjerme oss for overforbruk og mulig utbrenthet.
Rasjonalisering
Alt dette handler om rasjonalisering, om å forenkle jobben vi skal gjøre. Et velsmurt teammaskineri av dedikerte og kompetente personer bruker en brøkdel av krefter på de samme oppgavene som én eller noen få ville ha gjort – og vil slik både gi helsegevinst og forhøye trivselsfaktoren i arbeidet.
Ansvar
Intet arbeid går av seg selv. Jo større oppdrag og jo mer kompliserte oppgaver, dess viktigere er det med en leder, en som vet hvilke oppgaver som skal utføres, som vet hvilket ansvar som hviler på sine skuldre og som er fellesskapets ubestridte leder. Hver stor sak skal de komme til deg med.
Respons fra Moses
Moses skjønte straks de viktige prinsippene bak den omsorgsfulle formaningen og tok konsekvensen av den:
«Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa. Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger og førere for folket, noen for tusen, noen for hundre, noen for femti og noen for ti. Og de skiftet rett mellom folk til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, og hver liten sak avgjorde de selv. Så tok Moses avskjed med sin svigerfar, og han drog hjem til sitt land.» (2 Mos 18:24-27)
Dette ble den gode snuoperasjonen for Moses. Fra nå av tenkte, bygget og ledet han team! På alle nivå. Det ble som en ny tidsregning for Guds folk og deres store leder. I stedet for at én person gjorde altfor mye, gjorde nå mange personer passelig mye – med det resultat at både byrder og gleder ble fordelt på et helt folk.