Det kristne fellesskapet roper på en bevisst strategi for teamutvikling. Det gjelder på alle nivå i våre forsamlinger og menigheter. Alt arbeid, både det som er rettet inn mot barna, de unge og de voksne, både det kortsiktige og langsiktige arbeidet, vil tjene på å utvikle gode og funksjonelle team.
Moses er den bibelske modellen. Den bibelske ”læringsmodellen”, personen som utviklet seg fra å være egenrådig individualist til ikke å våge et eneste oppdrag uten støttespillere.
I ung alder tok han fatt på prosjektet «Set my people free» helt alene og uten å konferere med noen andre og lærte «the hard way» og måtte koble seg av før han egentlig var i gang – og flyktet (2 Mos 2:15). Der kunne historien om Moses ha sluttet. Men den fortsetter. Fordi han lærte av sine feil. Fordi Gud satte ham på sidelinjen og ga ham lærerik betenkningstid. Fordi han fikk snakke ut med Gud og mennesker om sin tilkortkommenhet i Midjans land og tok imot veiledning og hjelp.*
Fordi han etter hvert ble en ydmyk mann, «det mest ydmyke mennesket som har levd på jorda» (4 Mos 12:3), blir han den store teambyggeren i den gamle pakts tid. Men det krevde lang opplæringstid. Da han igjen kom på banen, hadde han nemlig lært å lene seg til andre personer, sannsynligvis gjennom både fellesskap og tett samarbeid med sin svigerfar Jetro. Han inviterte derfor umiddelbart sin eldre bror Aron inn som partner (2 Mos 4:10-17) og etter hvert også Hur og sin søster Miriam (7:12; 15:20). Senere kom Nadab og Abihu (24:9) inn i tjenestesirkelen. Teamutvikling, med andre ord, ut fra forefallende oppgaver og matchende nådegaver og kvalifikasjoner. Moses hadde omsider lært. Men alt var ikke på plass da heller – i begynnelsen av hans nye tjenesteperiode. Han gjorde fortsatt altfor mye selv og var lite flink til å delegere ansvar og oppgaver. Det var først gjennom sin svigerfars senere ”tilsynsbesøk” og observasjoner at han tilegnet seg en sunnere tenkning og praksis her (2 Mos 18:13ff). Jetro-modellen, som jeg kaller den, behandles i eget oppsett.
I historien om Moses får vi presentert både teamutviklingens vertikale og horisontale tidslinje. Generasjon X (Jetro) lærer opp generasjon Y (Moses & Co) som igjen lærer opp generasjon Z (Josva & Co) (2 Tim 2:1-2). Dette er en nøkkel i alt godt og sunt lagarbeid, at en reprodusering finner sted: ”Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.” (2 Tim 2:2) Og Moses samler flere likesinnete rundt seg av kjente (som sine søsken) og mindre kjente og bygger gode og funksjonelle team. Etter hvert. Like viktig for ham er det å elske fram og trene opp en ny generasjon. Derfor velger han tidlig ut en gruppe unge menn med Josva og Kaleb i spissen og begynner å gi dem oppgaver de kan vokse på (4 Mos 13:1ff; 27:18; jf 2 Mos 33:11).
*Det står ikke noe spesifikt om hvordan Moses taklet sin tid ”på rømmen”, men både ut fra hans ærlige samtale med Herren ved Horeb (2 Mos 3:1ff) og bildet som tegnes av hans svigerfar, så er det mer enn sannsynlig at han var ærlig på sine overtramp og åpen for korreksjon og veiledning.
